English version
Temaet var «Kan ny teknologi styrke et bærekraftig demokrati». Arrangementet ble avholdt om bord på ærverdige Statsraad Lehmkuhl for et fullsatt publikum.
Her kan du se opptak av hele debatten:
Viktig verktøy for de redaktørstyrte mediene
Ett av temaene som ble diskutert var hvordan inntoget og omfanget av falske nyheter påvirker de redaktørstyre medienes posisjon.
– Journalistenes rolle blir viktigere i møte med falske nyheter. Ny teknologi kan gjøre det enklere å skille riktig informasjon fra den som er falsk, sa Hans-Henrik Merckoll, IBM Norge.
Håkon Bergsjø (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) understreket også medias rolle.
– Falske kontoer, profiler og falsk informasjon er en utfordring. men vi har heldigvis tradisjonelle media som forsøker å rette opp dette bildet hele tiden. I så måte er vi godt stilt i Norge.
Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad trakk frem at god kildekritikk blir stadig mer utfordrende, selv for erfarne journalister.
– I møte med dagens virkelighet må vi ha en helt annen kildekritikk enn det vi har vært vant til. Fremover må vi ta i bruk teknologi som verktøy for å utvikle god, redaksjonell journalistikk, sa Helle. Stavanger Aftenblad er et av mediehusene som er aktive i medieklyngen for å utvikle nye løsninger ved bruk av kunstig intelligens.
I møte med dagens virkelighet må vi ha en helt annen kildekritikk enn det vi har vært vant til. (Lars Helle)
Dette er problemstillinger forskningsmiljøet og medieaktørene i Media City Bergen jobber systematisk med. Tidligere i år åpnet SFI-senteret MediaFutures, som skal utvikle ansvarlig medieteknologi for fremtiden. MediaFutures forsker på temaer som brukergrupper, brukeropplevelse, innholdsproduksjon, språk og tilgjengelighet. Målet er å utvikle ansvarlige løsninger ved å adressere samfunnsmessige virkninger av kunstig intelligens, falske nyheter, ekkokamre og politisk polarisering.
Kriser gir gode kår for konspirasjonsteorier
Under pandemien har desinformasjon og konspirasjonsteorier blitt spredd i rekordfart, både i Norge og globalt, sa Eirik Solheim (NRKbeta) i sin innledning (bilde t.v.). Han viste hvordan tekst, tale, bilder og video enkelt kan manipuleres og forfalskes for å fremstå som noe helt annet.
Konsekvensene kan bli store, påpekte Anne Jacobsen, CEO i Media City Bergen.
– «Fake news» er ikke nyheter vi ikke liker. Det er nyheter som er konstruert i den hensikt å forvolde skade. Under pandemien har vi sett at tusenvis av mennesker har tatt beslutninger på bakgrunn av informasjon som er beviselig feil. Det kan føre til store negative ringvirkninger for både samfunn og demokrati, sa Jacobsen.
– Politisk handling må til
Paneldeltakerne diskuterte også mulige løsninger. Hilde Nagell, rådgiver i tankesmien Agenda, oppfordret til politisk handling. Nagell er forfatteren bak boken «Digital Revolusjon - hvordan ta makten og friheten tilbake». I boken beskriver hun hvordan store internasjonale konsern som Facebook har styrket sin makt på bekostning av folket.
– Sosiale plattformers reklamefinansierte forretningsmodeller har gitt falsk informasjon og deep fakes bedre kår. Det er mulig å snu utviklingen, men da må politikerne stille krav til hvilke algoritmer som brukes, og hvordan selskapene bruker dem, sa Nagell.
– Vi kan ikke forvente at alle skal være sin egen redaktør.
Arrangementet ble avsluttet med en politikerdiskusjon mellom Michael Tetzschner (H) og Marte Mjøs Persen (Ap). Tetzschner trakk frem at det er viktig at politikerne selv har et kritisk blikk på egen aktivitet i sosiale medier.
– Vi politikere har også et ansvar for informasjonen vi deler i sosiale medier. Derfor er det viktig at vi starter med oss selv, og er kritiske til hvilken informasjon vi deler videre, sa Tetzschner.
Vi trenger en politisk satsning for å styrke miljøene som jobber med forskning og utvikling for å bekjempe falske nyheter. (Marte Mjøs Persen)
Mjøs Persen understreket nødvendigheten av å styrke satsingen på de miljøene som kan bidra til å begrense spredningen av falske nyheter, og dermed skadevirkningene.
- Vi kan ikke forvente at alle skal være sin egen redaktør. Det er for mye ansvar å legge på den enkelte. Vi trenger en politisk satsning for å styrke miljøene som jobber med forskning og utvikling for å bekjempe falske nyheter, sa Mjøs Persen.
Det var Anne Jacobsen enig i.
- Det blir stadig vanskeligere for den jevne borger å avdekke hva som er troverdig informasjon, og hva som ikke er det. Vi trenger nye verktøy, metoder og teknologi. Det må bygges en nasjonal kapasitet på området, der forskning, samarbeid, teknologiutvikling og policy utvikles, slik at vi også i fremtiden kan sikre at vi alle tar valg og beslutninger på bakgrunn av informasjon vi kan feste lit til.
Med en meter avstand og smittevern ivaretatt var det plass til i overkant av 50 personer på Statsraad Lehmkuhls akter bajner. Arrangementet var fulltegnet.