(Foto: Skjermbilde av Helge O. Svela, Medieklyngens CEO, under famile- og kulturkomiteens høring 25. oktober, 2022)
Det blir stadig vanskeligere å skille sant fra usant på nett. Forfalskning av både tekst, bilder og video (deep fakes) er nå så sofistikert utført at det er så godt som umulig å skille ekte fra falsk informasjon. I tillegg er ofte spredningen av desinformasjon automatisert, noe som gjør omfanget uhåndterlig. Med invasjonen av Ukraina ble dette tydelige og farligere. Falske nyheter og forfalskede bilder og videoer ble tidlig våpen i krigen, og spredd i rekordfart – også her i Norge. Klimakrisen, pandemien, krigen i Ukraina og den økte trusselen fra hybrid krigføring har understreket og forsterket behovet for en samlet innsats mot falske nyheter og desinformasjon. Hybrid krigføring er en betydelig trussel vi står overfor og desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier er en del av dette bildet.
Advarsler fra sikkerhetsmyndighetene
Allerede i 2021 advarte Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten og PST mot at desinformasjon, konspirasjonsteorier og påvirkningsoperasjoner er en betydelig trussel mot demokratiet. Med bakgrunn i krigen i Ukraina og ellers økt spenningen i verden er det naturlig å tenke at disse truslene er mer reelle enn noen gang.
- Vi bør være forberedt på at utenlandske etterretningstjenester vil forsøke å påvirke opinionen og det politiske ordskiftet i Norge i det kommende året. (Nasjonal trusselvurdering, 2021, PST)
- Utenlandsk etterretnings- og påvirkningsaktivitet forblir en betydelig trussel mot Norge og norske interesser. (Fokus 2021, Etterretningstjenesten)
- Påvirkningsoperasjoner gjennom medier benyttes av trusselaktører for blant annet å skape splid og redusere borgernes tillit til egne myndigheter. (Risiko 2021, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)
I rapportene for 2022 var advarslene om uønskede påvirkningsoperasjoner enda tydeligere, og siden den gang er krigen i Ukraina et faktum og den sikkerhetspolitiske situasjonen enda mer spent.
- Statlige trusselaktører viser en økende vilje til å utnytte våre sårbarheter gjennom en helhetlig og langsiktig tilnærming. De utnytter kombinasjoner av virkemidler som cyberoperasjoner, påvirknings- operasjoner, posisjonering i forskningssamarbeid og oppkjøp og investeringer (Risiko 2022, Nasjonal Sikkerhets-myndighet)
- Fremmede stater gjennomfører påvirkningsaktivitet for å endre det offentlige ordskiftet, holdninger, beslutninger eller utfall i andre stater eller i multilaterale organisasjoner (...) Russland og Kina har over tid vist vilje og evne til innblanding i politiske prosesser i vestlige land. (Fokus 2022, Etterretningstjenesten)
Tverrfaglig nasjonalt samarbeid
Rapportene fra PST, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Etterretningstjenesten peker alle i samme retning. Trusselen fra utenlandske påvirkningsoperasjoner er betydelig for vårt tillitsamfunn, det politiske ordskiftet og norske interesser i sin helhet. Det er behov for en kraftfull satsing mot falske nyheter og de truslene det innebærer mot nasjonal sikkerhet og demokrati.
Utfordringen er både kompleks og stor, og det må jobbes strategisk på tvers av samfunnsaktører for å redusere trusselen. På den andre siden kan man ikke forby løgn. Publikum må utstyres med verktøy for å avsløre desinformasjon - på samme tid som forfalskninger er for sofistikerte til at dette ansvaret kan legges på enkeltmennesker.
Utvikling av ny teknologi og løsninger for verifikasjon og autentisering krever kollektiv innsats. Medieklyngen har særlig gode forutsetninger for å koordinere et løft på dette området, mellom teknologiaktører, redaksjoner, startupselskaper, offentlige aktører og ikke minst akademia og forskning.
Ytringsfrihetskommisjonen
Rapporten fra ytringsfrihetskommisjonen påpeker på at desinformasjon kan være et element i en hybrid krigføring og understreker behovet for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren.
- Desinformasjon kan være ett element blant flere i hybridangrep der ulike former for krigføring kombineres. (...) Ytringsfrihetskommisjonen ser at det er behov for en kontinuerlig opprusting av kompetanse og teknologi for å møte hybride trusler i Norge. Det er også behov for å se på hvordan organene som skal beskytte Norge mot målrettede, digitale angrep kan styrkes og for å se på en avklaring av roller, ansvar og myndighet for beredskapen mot hybride trusler. Hybride angrep kjennetegnes nettopp av at de er hybride og angriper ulike sektorer via forskjellige virkemidler. Da må også beredskapen være hybrid. Det er et økende behov for å samordne og videreutvikle forsvarsevnen i den digitale sfæren. Flere land det er naturlig å sammenlikne seg med, har etablert permanente funksjoner på strategisk nivå som skal sikre en felles situasjonsforståelse samt bedre beredskap og kunnskap på tvers av sektorer for å motstå hybride trusler. (Punkt 9.9.4, Ytringsfrihetskommisjonens utredning)
Rapporten oppsummerer anbefalingene til offentlige myndigheter fra kapittel 9 i rapporten i punkt 9.11. To av de syv oppsummerende anbefalingene peker på områder hvor Media City Bergen kan bruke sitt nettverk og kompetanse for å samordne og iverksette et løft.
- Støtte forskning på omfang, bruk og skadeeffekter av des- og feilinformasjon og hvordan motstandskraften mot slik informasjon kan styrkes i Norge.
- Støtte utvikling og tilgjengeliggjøring av teknologi for å avdekke desinformasjon.
Tre pilarer for å redusere trusselen fra desinformasjon
Den nasjonale medieklyngen er godt rigget for å danne et nasjonalt kompetansesenter for å redusere trusselen som desinformasjon utgjør for vårt samfunn. Media City Bergen har den nødvendige kompetansen, erfaringen og nettverket som trengs for å fungere som fasilitator og drivkraft i et nasjonalt kompetansesenter.
Vi har skissert et prosjekt med tre pilarer:
- Kunnskapsinnhenting: Skaffe innsikt og forståelse for hvordan falske nyheter utvikles og systematisk desinformasjon spres, samt forstå̊ hvordan dette påvirker både private og offentlige liv.
- Formidle: Tilgjengeliggjøre nødvendig kompetanse, kunnskap og kapabilitet. Sette redaksjoner og offentlige aktører i stand til å tilegne seg nødvendig kunnskap og kompetanse, samt være rigget for å møte en stadig økende mengde desinformasjon.
- Utvikle: Utvikle og teste ny teknologi, praksis, metodikk og verktøy for å bekjempe desinformasjon.
Spredningen av desinformasjon er økende. Fremveksten av alternative nyhetskilder bidrar til økt polarisering, fremvekst av konspirasjonsteorier og at tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter svekkes. Demokratiet er truet, og tiden er overmoden for å iverksette tiltak. Ingen aktører er rustet til å løse disse utfordringene alene. Kampen mot falske nyheter og desinformasjon må adresseres i fellesskap – på tvers av organisasjoner og bedrifter, mellom publisister og teknologiselskaper, mellom industri og akademia, og gjennom samarbeid med internasjonale aktører.
Vårt forslag er derfor at Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med et nasjonalt kompetansesenter, som skal jobbe på tvers av miljøer for å løse noen av de største truslene vi står overfor. Media City Bergen er en naturlig bidragsyter i et slik formalisert prosjekt, da vi allerede har etablert et tett samarbeid mellom en rekke private og offentlige virksomheter, universiteter og forskningsinstitusjoner.